Siden det er veldig tørt på fotofronten for tiden (kameraet ligger hjemme i trøndelag + eksamenstid), tenkte jeg at jeg kunne gi dere en liste over de tvseriene som jeg gleder meg til i høst (siden jeg er en enorm tvserienørd og alt det der). I første omgang tenkte jeg å ta for meg FOX som har et par serier som ser litt gøyale ut.
Enlisted:
Enlisted ser morsom ut, men jeg er litt usikker på om konseptet holder særlig lenge. Blir spennende å se!
Sleepy Hollow:
Jeg holdt på å tisse i buksa da jeg så Tim Burtons versjon av Sleepy Hollow, denne serien ser imidlertid ikke like skummel ut. Men jeg tror den har potensiale, særlig med tjueførste århundre-vinklingen. Promising, promising.
Brooklyn Nine-Nine
Denne serien kan gå begge veier – den kan være hysterisk morsom eller rett og slett kjempeteit. Jeg kommer uansett til å sjekke den ut!
Us & Them
Denne er jeg ekstremt usikker på, men tenker jeg skal gi den en sjanse siden jeg liker Alexis Bledel veldig godt.
Ellers har vi Almost Human som jeg ikke en gang klarte å se hele traileren til fordi det var noe sånt robotcrap, men som helst sikkert blir en suksess.
Da jeg var på Oppdal i påsken, gikk Warm Bodies på kino. Lite visste jeg at den ikke hadde premiere før 12. april, så da tenkte jeg at jeg kunne skrive en liten anmeldelse.
Warm Bodies handler om R som er en zombie. Av en eller annen ukjent grunn har det vært en zombieapokalypse, og de gjenlevende menneskene har barikadert seg bak en høy mur hvor de prøver desperat å finne en kur. R bor på en flyplass sammen med de andre som har blitt zombiefisert. Som zombier flest, spiser også disse menneskehjerner.
Når R og en gjeng andre zombier stikker inn til byen for å finne noe å spise, møter han Julie og han tar henne med tilbake til flyplassen hvor R begynner å utvikle følelser for henne.
Jeg ELSKET Warm Bodies. Og det er egentlig litt rart siden jeg ikke liker zombier og ikke tør å se The Walking Dead en gang. Men historien er så søt og Nicholas Hoult er så kjekk at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne en gang. Jeg kjedet meg ikke i ett sekund en gang da jeg så den, og hadde umiddelbart lyst til å se den igjen. (Jeg skal se den igjen på onsdag, førpremiere liksom) Hvis jeg skal trille terning, så ender den opp på 5/6
Store deler av den første dagen i Paris var dominert av faglig opplegg. Først skulle vi besøke ICC (International Chamber of Commence) hvor vi fikk innblikk i hva de jobbet med. Han som holdt foredraget var egentlig jævlig kjekk med tjukt, brunt hår og dress, hjertesukk. Senere på dagen besøkte vi den norske ambassaden. Å besøke ambassaden var utrolig gøy og lærerrikt, spesielt siden jeg har litt lyst til å jobbe i UD.
Siden vi hadde noen timer fri mellom ICC og den norske ambassaden, så besøkte jeg og to til Eiffeltårnet. Uheldigvis var været veldig grått og trist, så vi fikk ikke sett så mye av den fenomenale utsikten. Og så gikk vi litt rundt, jeg ledet an uten å vite hvor vi skulle og vi gikk oss egentlig litt bort før Triumfbuen plutselig materialiserte seg rett fremfor oss. Da var jeg rimelig fornøyd med min, frem til da ukjente ,innebygde GPS. Etter å ha tatt obligatoriske turistbilder av den gigantiske buen, spiste vi lunsj på Ladurée. Der bestilte vi varm sjokolade (den beste jeg har smakt i hele mitt liv) og minihamburgere (som også var sinnsykt gode), og hadde det over gjennomsnittet fint og koselig. Etter det gikk vi litt rundt igjen, kikket i butikker på Champs-Élysées og jeg endte opp med å kjøpe meg en lommebok fra Mulberry. Jeg er fremdeles stolt som en hane over det kjøpet, og viser den frem til alle som vil se, hahaha!
Om kvelden var hele gruppa samlet igjen og vi spiste på en skikkelig fransk restaurant. Jeg var fremdeles mett etter lunsjen, så jeg spiste bare dessert (YOLO). Og så dro de andre ut for å sjekke hva Paris’ nattklubber hadde å by på mens jeg dro tilbake til hotellet siden jeg var dødssliten etter en lang dag.
Ja, da var jeg tilbake. Nei, jeg har ikke vært i Frankrike så lenge, men jeg har opplevd noe nytt – dørstokkmila kameraversjon. Jepp, jeg har ikke fått meg til å legge inn bildene fra Paris-turen. Jeg er en skikkelig latmark og jeg skammer meg. Men jeg kan også unnskylde meg litt med at jeg fikk lungebetennelse og var skikkelig dårlig den siste dagen av turen, noe som gjorde hjemreisen et helvete. Tilbake i Tromsø fikk jeg sjanglet meg til legen og fikk en en tidagers antibiotikakur. Da jeg var ferdig med den kuren, gikk det fem dager og så fikk jeg omgangssyken. Jeg som trodde jeg skulle dø av febersmerter da jeg hadde lungebetennelse fikk TIDENES reality check da det stod på som verst med omgangssyken. Men seriøst, det verste med å få sistenevnte var jo egentlig ikke alt det ekle, men det faktum at jeg ikke lenger kan skryte av å være immun mot møkka og at jeg ikke har spydd siden jeg var ti. Det var jo egentlig den største nedturen.
Men nå er jeg heldigvis frisk og skal ikke bli dårlig igjen før om minst fem år. Jeg lover også å bli flinkere til å blogge. Har tross alt betalt for enda ett år på dette domenet. Bilder fra Paris og Strasbourg, og litt om hvordan det var der.
Jeg har i mange år gått og sagt at jeg trenger en ny snowboardjakke. Jeg har ikke hatt peiling på hvordan den skulle være, jeg bare visste at jeg måtte ha en ny siden den gamle har sett bedre dager. For en tid tilbake fikk jeg tips om at Zalando hadde mye bra. Selv om jeg var bittelitt skeptisk, fant jeg ut at jeg kunne sjekke om de hadde noe sprekt og det hadde de! Jeg forelsket meg helt i denne jakken fra DC Shoes, og selv om jeg egentlig ikke er noen rosajente, så var ikke denne spesielt jentete likevel (det skulle jo egentlig bare mangle siden jeg fant den på herreavdelingen). Så nå kan påsken bare komme, for nå er utstyret i orden! Hvis det er flere der ute som er litt som meg (trenger alltid noe nytt til årets skisesong), har Zalando et veldig bra utvalg HER.
Jakken fikk jeg i posten allerede fem dager etter at jeg bestilte, noe jeg synes er innmari bra fordi det meste jeg bestiller aldri kommer før det har gått sju evigheter.
Akkurat nå sitter jeg og tenker på alt jeg burde ha gjort som jeg har utsatt (og glemt) i hele dag, for i morgen reiser jeg endelig til PARIS!!! Jeg gleder meg noe sinnsykt og forventningene er seriøst herfra til sola. Det skal bli så deilig å reise fra Tromsø som kun består av snø og hybridbusser som ikke er egnet for den nordnorske vinteren. Jeg gleder meg til nye impulser og å lære mye nytt (det er jo tross alt skoletur). Men nå må jeg pakke ferdig, lade kameraet, legge inn bilder på macen, lade iPaden, finne passet og alle de andre tusen tingene jeg helst skulle gjort før jeg hopper til køys. At jeg aldri kan gjøre unna disse tingene før klokka ti om kvelden..
Før jul fikk jeg forespørsel om jeg ville ta bilder av Une og Pål. De ville ha både “klissebilder” og bilder som gjenspeilet deres interesse for teater. Une kunne ordne med scene og lyssetting og jeg bare: CHALLENGE ACCEPTED! Jeg syntes idéen var spennende, men visste på forhånd at det ville bli en utfordring siden jeg aldri hadde gjort noe lignende før. Resultatet ble jo egentlig ikke så verst.
De siste bildene fra den første fotograferingen på lørdag. Jeg er egentlig skikkelig fornøyd med disse, spesielt med tanke på været som var helt jævlig. Det er alltid så spennende med slike små fotoprosjekter fordi jeg tenker aldri ut alt som bør planlegges. Jeg bare sier at sånn vil jeg ha det og så håper jeg egentlig bare at ting går bra. På lørdag var det været som skapte problemer, men det løste vi med en paraply. Men jeg liker effekten som paraplyen har på bildene. Det ble på en måte mer stemningsfullt.
(Og så hopper vi over på noe helt annet..)
Jeg har ingen nyttårsforsett i år. Det er faktisk ingen aspekter ved livet mitt som jeg føler jeg har behov for å forandre på. Eller.. Hvis jeg tenker hardt nok, noe jeg sjelden gjør, så kan jeg helt sikkert finne på noe å pine meg med i det nye året. Og jeg kan jo alltids forsøke å slutte å banne (men det forsettet har jeg hatt ti ganger de siste ti årene og det har vanligvis bare vart til ti minutter over midnatt.) Men hvis jeg skulle hatt et nyttårsforsett, så skulle det vært noe sånt som at jeg må prøve å bli flinkere til å planlegge ting. Jeg går jo rundt i min egen lille verden og håper at alt ordner seg til slutt. Og det gjør det jo, men bare med mye rot og tull før alt går som det skal. Men samtidig gidder jeg ikke å ha det som nyttårsforsett. Jeg kan heller bare prøve å bli flinkere til å planlegge trinn for trinn. Jeg føler at nyttårsforsett er et selvpålagt press som hviler tungt på skuldrene til folk i halve januar før de ikke orker stresset med å skape et “nytt og bedre liv” og gir opp.
Og så over til det obligatoriske bloggspørsmålet: hva synes dere om bildene?
