Dette er et innlegg som jeg har tenkt lenge på om jeg skal skrive og publisere eller ei. Det handler om bloggere som arrangerer konkurranser på bloggene sine der reglene er at man må legge til bloggen på bloglovin’ for å få lov til å delta.

Er det bare jeg som ser hvor teit dette er? Bloggere utnytter menneskers grådighet til personlig vinning. Ja, jeg vet at det er gøy med nye følgere på bloglovin’, men jeg setter stor pris på at disse menneskene liker bloggen min for det den er – ikke fordi de ville vinne den kjempekule premien i konkurransen min.

Det er jo skikkelig stas når bloggen blir populær i den forstand at tallet på følgere øker i veldig stor grad. Det er jo morsomt at bloggen din får veldig mye oppmerksomhet og at flere har en mulighet til å oppdage bloggen din. Jeg lurer på en ting.. Ser dere på følgertallet deres på bloglovin’ med god samvittighet? Er det ikke en liten stemme i hodene deres som sier at det er ikke på grunn av det du skriver på bloggen som gjør at følgertallet øker, men på grunn av Ola og Kari Nordmanns grådighet etter premien i konkurransen DIN. Det er jo faktisk ingen garanti for at følgertallet vil holde seg så godt når du har kåret en vinner. Vi kan jo nesten si at 50% av følgerne på enkelte blogger, følger kun på grunn av konkurransene som blir avholdt fordi de må følge for i hele tatt ha sjangs til å vinne.

Nei, det skal ikke være lett å få mange følgere på bloglovin’ – med mindre man er Voe eller noen andre vakre mennesker med god motesans. Jeg vet ikke om jeg har gått baklengs inn i fuglekassa og driti på leggen med dette innlegget. Jeg mener ikke å støte noen med dette. Jeg vil bare dele tankene mine rundt saken.

Vil dere helst halshugge meg nå, eller er dere enige? Fyr løs!

Nå er det lenge siden jeg har blogget. Grunnen til fraværet er på grunn av sinnsykt mye skolearbeid og generelt mye å gjøre på fritiden. Jeg har brukt nesten alle timene av helgene i håndballhallen og dømming, og jeg vet jo hvor sinnsykt kjedelig det er å lese om akkurat det.

Til tittelen: My Heart is Yours av Didrik Solli-Tangen. Eller My Hard is Yours som så mange liker å påstå at han synger. Jeg må nesten le av all kritikken. Den er patetisk og usaklig. Det er stor forskjell på å uttale heart og hard. Didrik har en amerikansk uttale og da er det en selvfølge at han ruller på R og så vidt uttaler T. Hvis man hører etter, så synger han faktisk heart. Didrik virker som en herlig fyr, han er flott å se på og sist men ikke minst; han har en nydelig stemme. Sangen er fin – den når ikke til topps i finalen, men sikrer seg en plass blant topp ti.

Selv stemte jeg på Yes Man av Bjørn Johan, men brydde meg ikke om hvem av de fire gullfinalistene som gikk videre fordi de er alle dyktige, og alle bidragene var fantastiske. (Ja, jeg har funnet ut at Dragontower ikke var så ille..) Didrik trakk det lengste strået og fikk flest stemmer. Det som er så jævla trist er at Janteloven ligger over Norge som et tungt teppe. I Norge har man ikke lov til å se ut som en gud og faktisk ha et fantastisk talent uten at noen misunnelige mennesker skal sitte å rakke ned på en – i dette tilfellet My Hard is Yours. At voksne mennesker kan være så barnslige er så flaut.

Dette mener LSK-spiller Lars-Kristian Eriksen om Beyoncé. Vet du hva jeg mener om Lars-Kristian Eriksen? Han er en forbannet idiot. Jeg blir så sint når jeg leser om menn med barbiedop i hjernen som uttaler seg om ting de ikke har peiling på. Beyoncé er etter min mening en av verdens vakreste kvinner og det er synd at slike uslinger som Lars-Kristian Eriksen skal få lov til å åpne kjeften for så å spre masse søppel. Jeg vil nesten ikke gå inn på hvordan “fotballfruen” hans ser ut i frykt for å virke useriøs fordi jeg ikke vil synke like lavt som det han har gjort. Men jeg gjør det likevel.

Beyoncé er en nydelig kvinne med sunne skjønnhetsidealer som blir verdsatt av kvinner rundt om i verden. For mange er hun er forbilde. Et sunt forbilde som for mange er en viktig livbøye i disse hysteriske slanketider der jenter spiser bomull og papp. (Ikke nødvendigvis bomull og papp, men du skjønner hva jeg mener.)

Det provoserer meg at Lars-Kristian Eriksen går ut og sier at Beyoncé er 15 kilo for tung. Det provoserer meg at han forsvarer seg selv ved å si at “det bare var hans personlige mening og at alle har sine egne meninger om hvordan idealkvinnen ser ut.” Så idealkvinnen for deg, Lars-Kristian, er en kjærlighet på pinne der kroppen er pinnen og hodet er selve godteriet?

Norge er et fritt land der alle har lov til å ytre sine egne meninger. Det er fint, Lars-Kristian, at du ytrer meningene dine slik at hele Norge virkelig får se hvilken stor drittsekk du er. Og kjærlighet på pinne er ikke særlig populært på markedet nå til dags fordi menn foretrekker sunne, uavhengige kvinner – ikke kvinner som soler seg i glansen av fotballkjæresten sin.

Og jeg har også en preferanse om hvordan det motsatte kjønn bør se ut: IKKE SOM DEG, LARS-KRISTIAN!

Kilder: dagbladet.no

Jeg sier go for it! Og siden de er så godt i gang kan de ta voldtektsmenn i samme slengen!

Utdrag fra VG Nett:

Myndighetene har ifølge Telegraph satt fart på lovgivningen som skal gjøre kjemisk kastrasjon obligatorisk for alle sexforbrytere som medfører en risiko for andre.

Prosedyren foregår gjennom en omfattende hormonbehandling, som medfører senket seksuallyst og vanskeligheter med å få ereksjon.

Du kan lese hele saken HER.

Hvorfor kan man ikke innføre slike ting i Norge? Det finnes bare en måte å bli kvitt seksualforbrytere, og da må man innføre strenge tiltak som det de har gjort i Polen. Seksualforbrytere får lave straffer og staten gidder sjelden å gi dem mer enn tre måneder. En gang seksualforbryter – alltid seksualforbryter, derfor mener jeg at kastrering bør skje i Norge også.

I Storbritania skal de også innføre dette tiltaket, men “bare hvis gjerningsmennene selv ønsker det”. Unnskyld meg, men er det bare jeg som synes dette er helt på trynet? Selvfølgelig er det ingen som ønsker å bli kastrert! Og slike psykopater skulle ikke fått et valg en gang. De NYTER å voldta barn og kvinner (og i noen tilfeller menn). Selvfølgelig vil de ikke gi slipp på det som faktisk gir dem den sadomasochistiske nytelsen.

Hvis jeg blir politiker når jeg blir stor, skal kastrering av seksualforbrytere være en av kampsakene mine.

Bilde fra Weheartit.com

Hva mener du?

Nå er Oslo Fashion Week over og avisene har ikke lengre noe interessant å skrive om. Som den middels moteinteresserte personen jeg er, fulgte jeg OFW via avisene og ulike moteblogger. Det var utrolig mye stilig, noe utrolig sært og noe som enkelte mener var noe tull. Det som provoserer meg er hva mennesker her i Norge er i stand til å si om et enkelt individ. Jeg snakker selvfølgelig om Jenny Skavlans kolleksjon for Bik Bok. Personlig likte jeg kolleksjonen hennes kjempegodt. Den freshe blandingen av søtt og tøft er noe jeg selv prøver på, men Jenny traff virkelig spikeren på hodet. Jeg må si jeg gleder meg utrolig mye til kolleksjonen hennes kommer ut i butikkene i oktober. 

Dagbladet lagde jo selvfølgelig en sak om kolleksjonen hennes med bilder slik at vi som ikke er spesielt inviterte til OFW også fikk se hva som ble vist. Jeg leste og kikket på bildene, og som sagt før likte jeg det jeg så. Jeg leste også i kommentarfeltet der janteloven tydligvis regjerte. Meldinger i duren: “Hvem tror hun at hun er?”, “Man trenger ikke en gang et navn for å leke designer.”, “Alle kan jo lage noe sånt tull.”, “Går fra pent fjes i Grandis-reklamen til å tro at hun er noe ved å designe klær.” osv.

Ærlig talt. Mennesker i dagens samfunn eier ikke skam. Jeg blir så frustrert av alle disse menneskene som er sååå tøffe fordi de sitter bak en dataskjerm. Plutselig får man DEN selvtilliten og spyr ut negative, støtende og frekke meldinger. Og det er ikke bare kommentarfeltet på dagbladet.no som lider av frekke brukere som føler seg bedre ved å rakke ned på mennesker som faktisk har utrettet noe her i livet. Også kjente bloggere får gjennomgå av jantemonsteret. Janteloven ditt og janteloven datt. Ulrikke Lund sluttet å blogge for en periode fordi all ned negative kritikken som baserte seg på utseendet hennes gjorde at hun mistet lysten til å fortsette med bloggingen. Marie Amanda får X antall negative kommentarer som sier at hun er “feit og stygg.”, “skjønner ikke at du gidder å vise det stygge trynet ditt over alt.” osv. Og det er ikke bare disse to bloggerne som får høre det, det er flere. Også Nette Nestea har fått hørt det. Det virker som folk hater vakre mennesker som har det bra. Nordmenn vil jo helst at alle andre skal være bleike, feite og stygge. Dessuten skal alle bortsett fra en selv se ut som et troll og ha det kjempefælt. Men disse bloggerne er ikke bleike, stygge og feite. De er vakre, har spennende liv og de deler det med alle som vil lese bloggene deres. At noen sjalue drittsekker leser bloggene deres og kommenterer på hver minste lille ting som kanskje ikke virker perfekt, er veldig synd. 

Dette bringer meg tilbake til kolleksjonen til Jenny Skavlan. Folk er sjalue på denne jenta som ser ut som en supermodell og som faktisk har en utdannelse innen klesdesign. Men mange driter visst i den siste biten når de skriver sårende kommentarer. I stedet for å skrive ting som jeg har nevnt over, kan de heller skrive noe konstruktivt om klærne. Ja vel, de liker ikke klærne. Og så? Alle har heldigvis ikke lik klessmak. Jeg skal ikke tvinge Norges befolkning til å like det samme som meg eller mene det samme som meg. Jeg vil bare at du som leser dette skal tenke over saken. 

Jeg hadde bestemt meg for en aldri så liten bloggpause bare fordi det er så “in” akkurat nå. Neida. Joda. Uansett. Bloggpausen var et faktum i går eller dagen før der igjen, jeg er ikke sikker, fordi jeg hadde absolutt ingen ting å skrive om. Jeg liker egentlig ikke å skrive om humbug her på bloggen og jeg liker heller ikke å skrive om hva jeg har gjort fordi jeg aldri gjør de helt store tingene. Selv om jeg har gått med konstant dårlig samvittighet for ikke å ha blogget de siste dagene, ikke at det er så mange som leser her, så føler jeg at jeg har fått tenkt litt og jeg har endelig bestemt meg for hva bloggen min skal handle om! Hurraheioghopp! Sprett sjampisen liksom. 

Bloggen skal selvfølgelig handle bittelitt om meg, aktuelle saker og ting som irriterer meg, film og media, bilder, den kjedelige hverdagen min, bloggdesign og andre ting som jeg kan finne på å skrive om helt ute av det blå. Kort forklart: Litt av alt! 

Det som fikk meg til å logge meg på iPublish i dag, var dette. Det jeg kommer til å spytte ut i løpet av de neste avsnittene blir ikke hyggelig, særlig for Robert Pattinson-fans. (Du vet, noen fans tåler jo ingen ting. Jeg er slik selv.) For nå har det seg slik at Robert Pattinson ble kåret til verdens mest sexy mann med Johnny Depp på andreplass. Nå skal jeg fortelle deg en ting. Det finnes ingen ting i verden som er mer frastøtende enn Robert Pattinson. Han er så ekkel, og disse ryktene om at han aldri dusjer gjør jo bare ting enda mer frastøtende. Jeg mener det finnes mange skuespillere som er mye kjekkere enn R-Patz. Men jeg skal innrømme at R-Patz var guddommelig i Twilight, men så kom jeg over den lille Twilight-perioden min og nå synes ikke noe særlig om han lengre. (Jeg liker varulver MYYE bedre! Da kan jeg nemlig si: Hi there mr. wolfieboy.) 

POENGET mitt er at det finnes mange andre sexy mannfolk i verden, og R-Patz er desverre ikke en av dem. Jeg kan jo begynne å ramse opp, men jeg vil jo ikke at du skal tenke rart om meg. Nei, vent.. Det gjør du kanskje allerede siden jeg kritiserer alle jenters O’store vampyrdrøm. Men hallo? Han er bare nydelig på film. Johnny Depp er nydelig hele tiden han!

Ok, jeg må innrømme at jeg skriver dette bare fordi jeg er sur fordi Johnny Depp bare ble nummer to. Han burde fått førsteplassen siden han er så guddomelig i en alder av 46. Dessuten er han en mye bedre skuespiller enn R-Patz og en viktig ting til: He’s a pirate. I alle fall bittelitt!

Dette innlegget dedikerer jeg til alle de rystende drapssakene og de førsøkte drapene som har vært på forsiden av de fleste norske nettaviser for tiden. 

Hva er det som skjer i Norge for tiden? Hva er det som får et menneske til å drepe et annet menneske? Er det hat eller er det rett og slett noe galt med hodet til gjerningsmannen? Dette har jeg tenkt på lenge.

Senest i dag ble en gutt på atten/nitten år funnet med halsen skåret over og med flere kuttskader over hele kroppen. En mann ble funnet død i Telemark. En sønn prøver å drepe moren sin. Rasist(er) prøver å drepe en innvandrerkvinne. Mann funnet død i Kongsvinger: mye tyder på at han ble utsatt for noe kriminelt. Og alt dette på under en uke! Er det nå jeg skal låse døra på dagtid, ta med meg dynen min og gjemme meg under senga? Kanskje skaffe meg pepperspray og balltre?

Det er sommer, og når det er sommer skal man kjøpe is, solkrem og ligge på stranda – ikke løpe rundt og drepe folk. Nei, vet du hva? Man kan gjøre akkurat hva man vil om sommeren bortsett fra å løpe rundt og drepe andre mennesker og gjøre andre kriminelle ting. Men det går vel ikke. Jeg tar meg stadig i å tenke på hvordan samfunnet ville ha vært uten kriminalitet, men så stopper jeg å tenke på det fordi jeg lurer på om dette overhodet er mulig. Men det er ikke mulig. Mange gjør opprør fordi de ikke er enige i hvordan samfunnet blir styrt, men dette gir dem ikke rett til å drepe. Likevel finnes det ledere som kvitter seg med problemer ved hjelp av militærvold. Men i Norge løser vi ikke konflikter med vold. Dersom dette skjer fra staten sin side, vil media slå hardt ned på dette og nærmest tvinge dem til å overgi seg på en eller annen måte. Noen land som Kina og Iran løser dette med å innføre sensur i media og stenge offentlige internettkanaler som Youtube og Twitter slik at folk ikke kan fortelle verden utenfor hva som skjer i landet/landene, mens demonstranter blir drept for åpen gate av militæret.

I Norge vil ikke noe slikt skje. Vi gjør alt for å være et a4-samfunn der helst ingen ting skal gå galt, men likevel blir folk drept. Politikere krangler og Siv Jensen blir sett på som den store stygge ulven (noe som hun forsåvidt er..) Kriminaliteten øker i takt med at arbeidsledigheten øker og integreringen blant innvandrere stopper opp. Det er selvfølgelig andre faktorer som gjør at kriminaliteten øker, men jeg går ikke så dypt inn i det nå. Men å gå fra småkriminalitet til å drepe er et stort steg. Jeg regner med at alle hadde ranet en kiosk hvis det var nødvendig, men å ta liv for penger er det ingen som trenger. Hva er det som gjør at et menneske er i stand til å ta liv? Jeg skjønner det ikke. Gjør du?

Jepp, mens jeg skriver dette prøver jeg å puste kontrollert og telle rolig til hundre for å roe meg ned. 

Det er mange grunner til at jeg begynner utvikle et hatforhold til tv3. For det første de helvettes lange reklamepausene. Et program på cirka førtito minutter varer i en time på grunn av reklamepauser på 5×3. For det andre, de kan plutselig finne på å ta en serie av lufta midt i sesongen for så å begynne å sende serien igjen om TRE MÅNEDER!!!! HVA FAEN ER POENGET MED DET DA? Jeg hadde skjønt det hvis de hadde sendt hele sesongen på tv for så å ta en pause, men å slutte å sende serien midt i sesongen? Det er jo helt på trynet. 

Jeg snakker selvfølgelig om tvserien Bones som jeg elsker over alt på jord. I morgen sender tv3 sesong 3 igjen. Forrige torsdag sendte de sesong fire. Som den ikke lenger særlig tålmodige og godtroende sjelen jeg er, sendte jeg en mail til tv3 og lurte på hva i helvette de holdt på med. Og jeg fikk svar. Et veldig frekt svar som sa at de skal begynne å sende sesong fire igjen 1. oktober. 1. OKTOBER??!! (svaret var egentlig ikke frekt, men det var kort. Og jeg overdriver med å si at det var frekt bare for å ha enda en grunn til å være sint på tv3)

Hva faen?! Hva er poenget med det? Jævla drittkanal. Jeg skal fra nå av boikotte tv3 og se Bones på surfthechannel.

(Jeg beklager evt. skrivefeil. Jeg tok meg selv i å skrive mitt i stedet for midt. Det er sikkert flere feil her, og finnes det orddelingsfeil så skal jeg skyte meg selv. Eller nekte meg selv is i varmen. Samme straffen liksom.)

Tittelen sier vel sitt. Jeg våknet i morges med mange ideer om hva jeg kunne blogge om, men nå, noen timer senere, har jeg glemt alt. Feriehjernen, den som ikke virker, har erstattet skolehjernen som forøvrig heller ikke funker noe særilig. Uansett. Gullfiskhukommelsen min er værre enn noen sinne, men det kan også komme av at jeg var våken til halv fire i natt og spilte Playstation med Siw. Ja, jeg har et enormt fritidsproblem, eller ferieproblem som jeg liker å kalle det. 

Vi spilte Pirates of the Caribbean; Legend of Jack Sparrow, og vi skulle slå en rykende dude som gjemte seg i sin egen røyk, men vi fikk det ikke til. Det som er så genialt med det spillet er at det går an å spille two player. Og siden jeg egentlig ikke er noen spillnerd, synes jeg at Pirates-spillet er genialt, selv om det fikk totalslakt av anmelderne. Men som jeg har sagt før; anmeldere er en gjeng med gretne gubber med sære meninger og interesser, og dersom et spill, en film eller en cd ikke passer til deres meninger og interesser, så gir de drittkarakterer. 

Jeg mener at en anmelder skal være åpen for nye ting og virkelig kunne høre, se eller oppleve potensialet til tingen de skal anmelde. Men mange er så tangsynte at jeg får vondt av dem. Som for eksempel Dagbladets anmelder som totalslaktet den nye Transformers-filmen, fordi han ikke liker Transformers og fordi han aldri har likt serien. Han gav filmen 2, mens VGs anmelder gav filmen 4. Mens Dagbladets anmelder var negativ til filmen i utgangspunktet, noe som anmeldelsen bar preg av, hadde VGs anmelder tydeligvis gått til kinoen med et åpent sinn og klarte å levere en konstruktiv anmeldelse som jeg skal innrømme var en glede å lese.

Personlig har jeg sett den første Transformers-filmen, og jeg må ærlig innrømme at den filmen egentlig ikke er noe for meg. Biler og lastebiler som blir til roboter blir bare for teit. Men selv om jeg har sett Transformers-filmen tre ganger og aldri helt klart å henge med når robotene sloss og alt det der, så skal jeg fremdeles se 2ern selv om det er bortkastede penger siden jeg ikke kommer til å orke å følge med slosskampene robotene i mellom. 

Jeg er ingen robot-jente, men jeg liker film. Og sure anmeldere skal ikke få ødelegge kinopplevelsen min.

(Dette ble langt, mye lengre enn det jeg burde skrive fordi jeg vet at ingen gidder å lese lange innlegg, men jeg håper du tar deg tid og i alle fall leser den biten om anmeldere fordi jeg vil høre DIN mening om anmeldere!)

Jeg har fikset på bloggen. Jeg har vært flink, men ikke særlig kreativ. Jeg fant nemlig ikke ut hvordan jeg dro bilder inn på “layeren” i Photoshop. Så derfor ble det ikke noen fancypancy greier som jeg opprinnelig hadde planlagt. Jeg har virkelig ikke peiling på det programmet på Mac. Men på PC får jeg det til. Det er utrolig frustrerende at ting skal være så vanskelig noen ganger! Men jeg gir ikke opp fordi jeg er en fighter!! Eller ikke.. 

Uansett. Jeg vil dele en frustrasjon med deg som har rotet deg inn her. Ord delings feil. Herregud! Er det så jævlig vanskelig å ikke dele ord? Er det ingen ting i hodene til enkelte som sier; Hei, vent litt nå! Dette så litt rart ut! Jeg lurer på om det i hele tatt ringer noen bjeller i hodene til enkelte når man har klart å skrive jord bær? Eller blå bær. Blåbær og blå bær er jo to forskjellige ting! Ei blåbær er jo en liten blå bær som vokser i skogen og som man blir lilla rundt munnen av å spise. Ei blå bær derimot kan være ei blåbær eller en beskrivelse av en annen bærtype som tilfeldigvis er blå. Bjørnebær og einebær og så videre. (Jeg vet ikke om andre blå bær.) 

Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg bruker bær til å forklare irriterende orddelingsfeil. Og det at man har bodd i USA eller Storbritannia er heller ingen unnskyldning for å dele ord. Det er jo ikke så vanskelig å få inn i hodet at i engelsk deler man ord, mens i Norge deler man ikke ord med mindre man vil bli mobbet. Og ja. Jeg mobber folk som deler ord. Sorry peeps. Jeg er en liten norskbølle. Nei, jeg er ikke en liten norsk bølle… SEE? To forskjellige betydninger med og uten orddeling.