Siden jeg snart har bursdag, 21. oktober, har jeg nå bestemt meg for å legge ut deler av ønskelisten min her på bloggen.

Pappa kom hjem med en snasen leiebil denne helga, en Morris Mini for å være mer nøyaktig. I går fikk jeg kjøre den og nå er jeg forelsket i den søte, lille og blå bilen. 

Noen som var veldig mange penger til overs og som gjerne vil bruke dem på en sånn blå ting med fire hjul? Og selvfølgelig skal den leveres i gårdsplassen med en fin, stor sløyfe på taket. Så skal jeg komme løpende ut i pysjen med en høystake som hår og hyle av fryd mens jeg griner litt. Dette kan du ikke gå glipp av, så derfor foreslår jeg at du kjøper den til meg bare for å se meg grine!

De to siste nettene har jeg hatt to vidt forskjellige drømmer, men de har et fellestrekk. Jeg blir forfulgt. Natt til i går drømte jeg at jeg var på et sted med høye fjell og innsjø med fine sveitsiske hus på andre siden av innsjøen. Klimaet var frodig. Jeg var alene (tror jeg), men jeg stod ved en stor, hvit bil. Jeg vil egentlig kalle bilen en truck, men det vet jeg blir feil. Uansett. Jeg står der helt alene og ser på husene som ligger på den andre siden av innsjøen. Plutselig kommer det en hel hærskare av mennesker som bokstavlig talt vil ha en bit av meg fordi jeg er kjendis. Eller kjendis og kjendis.. Mer malekjendis. Som den sjenerte og noen ganger skye personen jeg er, vil jeg ikke ha noe med disse menneskene å gjøre. Jeg prøver å komme meg unna, men de er over alt. Jeg prøver å gjemme meg i noen busker der jeg møter en person jeg ikke vil fortelle om her på bloggen. Jeg blir ikke i buskene lenge fordi folkemengden kommer til å finne meg hvis jeg blir der mye lengre. Det ender med at jeg løper så lenge at de fleste har gitt opp – bortsett fra en kraftig kvinne med rødt hår og rød jakke. Plutselig, før jeg vet ordet av det, befinner jeg meg i sentrumen der jeg bor. Den årlige festivalen pågår og det er mange boder i gaten. Jeg løper med denne damen hakk i hæl opp og ned den lille gaten vi liker å kalle sentrum. Jeg løper gaten opp og ned fire ganger, men damen gir ikke opp. Til slutt prøver jeg å gjemme meg i en av bodene, men kvinnen finner meg med en gang. Når hun finner meg skjønner jeg at hun ikke er menneske, men vampyr. En slik vampyr som er med i Buffy med disse snåle ansiktene. Uansett. Og så våkner jeg. Jeg er irritert på grunn av drømmen og all den irritasjonen jeg følte på grunn av disse “stalkerne”. 

Drømmen fra i natt husker jeg ikke mye av – bare at jeg ble forfulgt i den òg. Jeg tror kanskje det var en klovn som fulgte etter meg. Og en isbil. 

Uansett. Er det noen som er flink til å tyde drømmer? Jeg hadde ikke publisert hva jeg drømte hvis jeg ikke hadde drømt om å bli forfulgt to netter på rad. Dessuten er ikke drømmene typiske mareritt fordi jeg føler meg både overmodig og rolig – og til tider veldig, veldig irritert.

Fant noen himmelbilder jeg tok tidligere i sommer og redigerte dem. Resultatet ble veldig flott om jeg får si det selv. Utrolig hvor fine enkelte bilder kan bli bare ved å justere kontrasten og levelen. 

Jeg har ikke hatt noe å blogge om de siste dagene. Jeg sliter med øvingen til teoriprøven (jeg har tatt testen på nett cirka hundre ganger, men har fremdeles ikke bestått..), jeg har lidd av konstant dårlig samvittighet for ikke å ha blogget og jeg har lidd av latskap, noe som jeg fortsatt lider av men kanskje ikke i like stor grad som før. 

Jeg trenger seriøst hjelp med den teorien. Noen tips?

1. Belief – John Mayer

Som overskriften påpeker, har jeg vært på malekurs i helgen. Jeg meldte meg på fordi jeg ønsket å prøve noe nytt og abstrakt. Jeg har ikke malt så mange abstrakte bilder som jeg har blitt fornøyd med, så det var morsomt å få prøve ut helt nye ting denne helgen. Resultatet ble fantastisk. Jeg har aldri vært så fornøyd med noe før. Jeg har funnet min stil innen abstrakt kunst, identiteten min, og det føles fantastisk. 

Hva synes du om bildene? Hvilket var din favoritt?

Nå har det gått noen dager siden sist jeg blogget. Siden sist har jeg hatt bykjøring i Trondheim, bodd på hotell, begynt på skolen, startet håndballtreningen og begynt å lese på teoriprøven for bil. For meg som ikke har gjort en dritt denne sommeren ble overgangen til hverdagen litt tøff. Timeplanen min er veldig fin i år med femten fritimer og jeg har to dager i uken der jeg starter 07.35 på skolen. De andre dagene starter jeg halv tolv og halv ti. DEILIG! 

Jeg kjenner at halsen min har blitt sår og stemmen hes. Høsten nærmer seg, og det er snart på tide med høstens influensa. Bare det ikke er svineinfluensa er jeg fornøyd. Ikke at jeg er redd, men jeg vil ikke ligge i karantene fordi jeg vil på skolen! I morgen er det forresten to måneder til jeg har bursdag. Da blir jeg hele atten år. Herregud, jeg begynner å bli gammel. 

Men nå må jeg fortsette med lesingen til teoriprøven hvilket betyr at jeg ikke har tid eller ork til å redigere bilder, så jeg slenger inn et lite fancy web cam-bilde av meg selv fra i vår. Yeah lzm. 

Nå har jeg hatt en heftig rydderunde i boden der alle skolesakene mine for de to siste årene har samlet seg opp i en haug. Jeg er sliten. Jeg er lei. Og vet du hva? Jeg er ikke halvveis enda. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med franskboken min! Jeg vil ikke kaste den fordi den står som en bauta over hva jeg faktisk har overlevd de siste to årene. Det har vært blod, svette og tårer. Eller ikke så ille da. Men det har vært tungt! 

Jeg har ryddet i pennalet mitt, kastet mange penner og i morgen skal jeg kjøpe meg nye. Jeg elsker skrivesakshopping!

Jeg har sortert og kastet så mye papir at jeg er sikker på at jeg har samlet opp en hel skog de siste to årene. Huff, lærere på VGS er så flinke til å dele ut papir. Jeg blir helt ør i hodet av det. Tenk på alle de stakkars trærne!

Nå ble jeg litt satt ut av finalen i 100 meter for menn. Bolt brukte litt under ti sekunder på 100 meter. Det er psyko, men jeg liker det! Oi, det var visst verdensrekord også. Jeg må innrømme at jeg ble utrolig fascinert!

Nå er Oslo Fashion Week over og avisene har ikke lengre noe interessant å skrive om. Som den middels moteinteresserte personen jeg er, fulgte jeg OFW via avisene og ulike moteblogger. Det var utrolig mye stilig, noe utrolig sært og noe som enkelte mener var noe tull. Det som provoserer meg er hva mennesker her i Norge er i stand til å si om et enkelt individ. Jeg snakker selvfølgelig om Jenny Skavlans kolleksjon for Bik Bok. Personlig likte jeg kolleksjonen hennes kjempegodt. Den freshe blandingen av søtt og tøft er noe jeg selv prøver på, men Jenny traff virkelig spikeren på hodet. Jeg må si jeg gleder meg utrolig mye til kolleksjonen hennes kommer ut i butikkene i oktober. 

Dagbladet lagde jo selvfølgelig en sak om kolleksjonen hennes med bilder slik at vi som ikke er spesielt inviterte til OFW også fikk se hva som ble vist. Jeg leste og kikket på bildene, og som sagt før likte jeg det jeg så. Jeg leste også i kommentarfeltet der janteloven tydligvis regjerte. Meldinger i duren: “Hvem tror hun at hun er?”, “Man trenger ikke en gang et navn for å leke designer.”, “Alle kan jo lage noe sånt tull.”, “Går fra pent fjes i Grandis-reklamen til å tro at hun er noe ved å designe klær.” osv.

Ærlig talt. Mennesker i dagens samfunn eier ikke skam. Jeg blir så frustrert av alle disse menneskene som er sååå tøffe fordi de sitter bak en dataskjerm. Plutselig får man DEN selvtilliten og spyr ut negative, støtende og frekke meldinger. Og det er ikke bare kommentarfeltet på dagbladet.no som lider av frekke brukere som føler seg bedre ved å rakke ned på mennesker som faktisk har utrettet noe her i livet. Også kjente bloggere får gjennomgå av jantemonsteret. Janteloven ditt og janteloven datt. Ulrikke Lund sluttet å blogge for en periode fordi all ned negative kritikken som baserte seg på utseendet hennes gjorde at hun mistet lysten til å fortsette med bloggingen. Marie Amanda får X antall negative kommentarer som sier at hun er “feit og stygg.”, “skjønner ikke at du gidder å vise det stygge trynet ditt over alt.” osv. Og det er ikke bare disse to bloggerne som får høre det, det er flere. Også Nette Nestea har fått hørt det. Det virker som folk hater vakre mennesker som har det bra. Nordmenn vil jo helst at alle andre skal være bleike, feite og stygge. Dessuten skal alle bortsett fra en selv se ut som et troll og ha det kjempefælt. Men disse bloggerne er ikke bleike, stygge og feite. De er vakre, har spennende liv og de deler det med alle som vil lese bloggene deres. At noen sjalue drittsekker leser bloggene deres og kommenterer på hver minste lille ting som kanskje ikke virker perfekt, er veldig synd. 

Dette bringer meg tilbake til kolleksjonen til Jenny Skavlan. Folk er sjalue på denne jenta som ser ut som en supermodell og som faktisk har en utdannelse innen klesdesign. Men mange driter visst i den siste biten når de skriver sårende kommentarer. I stedet for å skrive ting som jeg har nevnt over, kan de heller skrive noe konstruktivt om klærne. Ja vel, de liker ikke klærne. Og så? Alle har heldigvis ikke lik klessmak. Jeg skal ikke tvinge Norges befolkning til å like det samme som meg eller mene det samme som meg. Jeg vil bare at du som leser dette skal tenke over saken. 

Som tittelen understreker, er det i dag et år siden jeg skrev mitt første blogginnlegg på den gamle bloggen. Det er egentlig veldig morsomt å tenke på at jeg kan velge å gå et år tilbake i tid og lese om meg selv. Selv om jeg ikke har blogget hver dag, skal jeg ikke slutte med bloggingen. Jeg kan ta pauser, men jeg skal ikke slutte. Så vet du det. 

I dag fikk jeg lønn fra Galleriet der jeg jobber, og du kan banne på at jeg er overlykkelig siden lønna var passe stor. Dette skal jeg feire med å sette halvparten av pengene som jeg har på brukskontoen over på sparekontoen min og kjøpe meg boots med frynser og en ny Diesel-bukse. Jeg har på følelsen av at denne dagen blir knallbra! n_n

Jeg har visst det en liten stund, men har ikke orket å skrive om det her på bloggen. Det er så utrolig deilig å vite at jeg skal til et nytt land i høstferien. Sole meg, bade og komme tilbake til skolen brunere enn alle andre. Jeg gleder meg så sinnsykt til høstferien. Jeg har ambisjoner om å ikke kjøpe noe til meg selv fordi jeg vet at jeg ikke kommer til å bruke det uansett. Men hvis jeg finner noen lovende butikker som ikke selger kopier, kan jeg kanskje kjøpe meg noe. Men ikke ellers.

Jeg har store ambisjoner om å dykke mens jeg er der. Det hadde også vært veldig kult å se pyramidene, men det er en 5-6 timers tur med buss og det vil si en dag uten sol og bading, så jeg er litt usikker på akkurat dette. Men vi får se!

Vi skal bo på Hilton Long Beach i Hurghada. Her er noen bilder:

Har du vært i Egypt? I så fall, hva synes du om landet og kulturen?